Eventyret i Stryn.

Nå er jeg tilbake på Sula etter en fryktelig fin helg i Stryn, og deler såklart gledelig med dere.
Etter skituren ved ankomst, skulle jeg få oppleve Stryns bygde-liv:
Jeg ble med Sigs på Stryn idrettslags bruktbutikk, hvor alt er latterlig billig. Igjen til min store glede.

Og ettersom alt i byen stenger altfor tidlig, fikk vi hatt en meningsløs photoshoot på en bro.

I det gule huset bak Sigrun skal jeg forresten bo en gang.  Det var så fryktelig sjarmerende. Like sjarmerende som frøkna sjøl. Sigs, altså.

Ja, og nå hadde jeg jo endelig en venn som kunne ta bilde av meg også. Hurra for det, og flaks for dere.

Fakta: Stryn er det visst litt av en gründer-bygd. Herfra kommer skaperne av blant annet Riccovero, Moods of Norway, Skogstad og et annet klesmerke yppelig for skatere. Det husker jeg selvfølgelig ikke hva heter, for hva bryr det meg med skateklær?

Det er ikke så fryktelig mye å finne på hvis en skal på "bytur", men hvis en er sammen med Sigs er det ikke så mye som skal til for å kose seg. I tillegg er jeg heller ikke særlig kravstor på underholdningen, etter mine 3 uker på Sula. Alt er gøy. På fredag var heldigvis byen åpen, og vi fikk sitte på kafe "Stryn vertshus" i en million timer. For kafeene er faktisk åpne midt på dagen i Stryn. Ja, hvertfall den eneste de har. Nei huff, sorry Sigs. Nå disser jeg Stryn. De har jo Coop-kafeen også!

Denne formiddagen beveget oss på en omkrets på 100 meter, tror jeg. Men Stryn er vel ikke særlig mye større? Variasjonen fra kafèlivet var å gå og kjøpe den nye Dream-isen vi ikke har smakt.

Den var grå. Skikkeli gøy-grå. Så gøy-grå at vi sparte litt til Heidi som kom etter sin begravelses-observasjon.

Når jeg først snakker om dere to, vil jeg gjerne dedikere denne sangen til dere. Helgas hit. Live performance og greier!

 

90-tallet ser til å forfølge meg på dette eventyret. Det gikk mye i 90-talls-musikk denne helgen. Men vi reiste også litt lengre tilbake på 90-tallet, forbi starten på ungdomsårene, og tilbake barndommen. Vi ser min favoritt film fra barndommen; Ronja Røverdatter. (Jeg så den hvertfall mye på 90-tallet, selv om den er spilt inn på 80-tallet. Ikke gidd å være så prippen.) 

Hun er verdens fineste. Og Ronja heter faktisk Hanna in real life. Det gjør meg veldig glad.

Lørdag blir det en skikkelig UKT-dag. Lars Torjus tar turen til Stryn for å henge med oss. Og hva annet vil vi vel gjøre, enn å henge på Sigrun sin stamkafè? Hun har jo tross alt kaffe-stempelkort der. Kvelden ble en skikkelig ungdomskveld med taco, henging på et lukket kjøpesenter, raving i bygdas gater, film på storskjerm og youtube-klipp til de tidlige morgentimer. Det var like før vi døgna. Det var så sykt fett, ass! Jeg følte meg som fjorten igjen.

  

Dette ble jo faktisk et innlegg med masse bilder av folk. Jeg tenkte det var på tide å prøve noe nytt.