Hva har jeg gjort her på Sula?

Nå sitter jeg og skriver evalueringsrapport, og når jeg først skriver masse om hva jeg har gjort her på Sula, tenkte jeg at jeg kunne dele litt med dere trofaste følgere.

På tross av capsen som ikke ble med i praksis-hverdagen, har jeg hatt det fryktelig gøy her. Diakonen har tatt meg med på mye forskjellig, og jeg har gjort masse. Både ting innenfor og utenfor komfort-sonen min. Ungdom, som er komfort-sonen min, har jeg nesten ikke møtt.

Så jeg har vel egentlig vært utenfor hele tiden? Hurra for utfordringer.

Jeg har vært utrolig heldig her på Sula. Diakonen har en variert arbeidsuke, og jeg har kunne vært med på nesten alt. Sorggruppe for barn av psykisk syke foreldre og for foreldre som har mistet barn. Jeg har vært i sørgesamtale og i begravelse, og på hjemmebesøk til eldre, både med og uten diakonen. Sykehjemsbesøk, opplegg for psykisk utviklinghemmede, hvor jeg fikk synge for dem og snakke med dem. Jeg har laget forbønn, lest tekst, hatt ord for kvelden, møtt søte babyer på babysang og vært med på forskjellig trosopplæringsopplegg. STAS!
Jeg har lært masse, møtt masse flotte folk. Jeg kjenner jeg er gira på å jobbe i kirka, selv om jeg ser det er veldig utfordrende. Men det glemmer en når en vet hva en jobber for.

Amen.