torsdag 31. mars 2011

Hanna gjør ting hun aldri har gjort.

Jeg er på TenSing-øvelse og synger John Legend.

Frøken venneløs-på-Sula er ikke fullt så venneløs. Hvertfall ikke i Stryn.

Plutselig kom muligheten for en mini-ferie. Diakonen er jo forstatt verdens snilleste, og hun la ting til rette slik at jeg fikk litt fri. Og hvor er vel bedre å fortsette eventyret her på nord-vest-landet enn i Stryn hos Sigrun? Jeg pakket bagen og hoppet på bussen. Og jeg tror jeg er litt betatt av dette Norge. Jeg skjønner det er mye jeg har gått glipp av før jeg nå for første gang har kommet meg lengre nord enn Hafjell. Norge har jo fjell! Og her i Sogn og Fjordane er det minst like mye fjell og fjorder som på Sunnmøre. Jeg er overveldet.
For å komme seg rundt i dette distriket kjører en på smale veier og tar ferger. Rett etter dette bildet ble fra den trange fjellsiden vi kjørte på, skrapte bussen store deler av siden mot fjellet. Men siden jeg var eneste passasjer på bussen, hadde jeg ingen å snu meg sjokkert til (jada, fortsatt alene-jenta).
Etter å ha passert de høyeste fjell, de snødekte viddene, de lengste fjorder, mest bortgjemte bygdene og en flokk med lama, kom jeg meg trygt frem til Stryn.
Så var det bare å hoppe rett inn i skiklærne og ut på kveldstur. Og heldige meg kommer hit mens Heidi og Josva har preste-praksis her. Alle mann på tur.
Og norges land fortsetter å sjarmere meg.
Jeg tror jeg sa "Ååå! Så fint det er!" minst annet hvert minutt.
På veien leser Sigrun sagnet om Elling og Bjørnen,
som jeg først ikke får med meg er et sagn. "What?? Det kan ikke være sant? Bodde Elling i bjørnens fangenskap?"
Og vi finner harespor. Hvilken vei hopper haren her?

Heidi og Sigrun hopper..
..og demonstrer.
Når det blir mørkt snur vi og renner ned til bilen. Og jeg i full fart, tror jeg hvertfall. De smørefrie skiene lurer meg.

Jeg er drit fornøyd nå som jeg er sammen med likesinnede, og jeg ler masse. Jeg har jo 3 uker undertrykt latter inne i meg. Så jeg er et evig takknemlig publikum for alle som sier noe morsomt. 

tirsdag 29. mars 2011

Hanna gjør ting hun aldri har gjort.

Jeg sier kloke ord i en forsamling hvor gjennomsnittsalderen minst er 53 år. Og består bare av kvinner. Ja, nesten som et riktig flott damekor.  Hvertfall hørtes de slik ut.

Hanna kvitrer.

Det lukter skikkelig fisk ute.

Hanna kvitrer.

Jeg gleder meg drit masse til i morgen. Da skal jeg besøke Sigrun. Sigs. Siggen. Eller Sneipen om du vil.

Fest og glede.

mandag 28. mars 2011

Se hva jeg fant!

Etter en dag på kontoret hvor jeg har prøvd å gjøre litt oppgave-ting, ble jeg med Asbjørg på Årsmøte i Diakoniforbundet. Vi kjørte til Sjøholt (Sjøholt er tettsted og administrasjonssenteret i Ørskog kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har 1 219 innbyggere per 1. januar 2009, og ligger ved Ørskogvika i StorfjordenSunnmøre, (fryktelig uvesentlig, men likevel) hilsen wikipedia.org) hvor møtet ble holdt. Og på kirkesenteret, eller kontoret, var det en bruktbutikk. Og hva gjør Hanna mer glad enn en bruktbutikk som ikke ligger midt i Oslo sentrum, og derfor er drit billig?? Nada. Og se hva jeg fant!
Likevel var det litt hjerteskjærende, for jeg kunne jo ikke kjøpe med meg alt. Jeg har faktisk begrenset vekt på vei hjem. Så sofaene måtte bli stående, og jeg tok med meg det letteste og fineste jeg fant. Blant annet en boks å ha knekkebrødene i.

Dette var et fint plaster på såret ettersom jeg gikk glipp av starten på loppemarkedsesongen i Oslo.

En ny snøoppdatering: det snør fortsatt. DRIT store flak. Jeg tipper jeg er snødd inne i morra.

Kontordag.

Dette er utsikten min fra kontorvinduet.
Snøingen vil ingen ende ta.

søndag 27. mars 2011

All byyy myseelf!

I går tok jeg meg i å nynne på denne låta, som blant annet er kjent fra scenen hvor Bridget Jones er så fryktelig stusselig alene i leiligheten sin i London. Er det slik livet mitt kommer til å bli, tenker jeg. Her går jeg alene på kjøpesenteret, kjøper mat til 1 person, går på gudstjenester alene og kommer hjem til tom leilighet. Alle ser på meg. De ler. Der er hun igjen! Alene. Alene-jenta, kaller de meg.
Neida. Tull og tøys. Jeg sang faktisk "just wanna be; all by myself". Jeg koser meg. I går tok jeg nok en tur på Moa kjøpesenter, hvor jeg kunne bruke så lang tid jeg ville i prøverommet, bare for å vurdere om jeg ville ha ny skinnjakke eller ikke. Det ble det forresten ikke. Jeg kan gå i mitt eget tempo, kikke så mye jeg vil og gå inn i  alle butikkene jeg vil. Litt stusselig følte jeg meg likevel da jeg bestilte kaffe to-go, bare for at jeg ikke ville risikere at det ikke var noen ledige bord når jeg fikk den.
Men jeg kan jo velge krigsfilmer med kjekke skuespillere, uten at noen trenger å si: "Denne har du jo sett en million ganger før, Hanna". Og jeg har tid til å lese bøker. Eller bok. Jeg har ikke kommet meg gjennom mer enn den tynne novellesamlingen til Murakami...
Nei, jeg griner ikke i det hele tatt. Jeg koser meg.

Men flaks at det ikke varer i evigheter.

fredag 25. mars 2011

Så var vinteren tilbake på Sula.

Da jeg kom hit til Sula, kunne jeg lukte våren og kjente på kroppen at den var på G. Men plutselig hoppet den forbi sommeren, og direkte over til høsten med regn og vind. Og i dag var pluselig vinteren her. For fullt.
Så takk til Ragnhild og Margrethe som mente at støvlene måtte med!
Det snødde nesten hele dagen altså, men det var ikke så gøy å ta bilde av.

Dagen i dag har vært veldig fin. Jeg har først vært på samling for diakonene i området i Spjeklavik kirke. Og siden Spjelkavik kirke ligger rett ved siden av Moa, som er det store kjøpesenteret på mange mils omkrets, kunne jeg ikke la være å stikke en liten tur innom. Og i dag var igjen salgsantennene ute (ja, for jeg er jo datter av min far), og jeg anskaffet meg to plagg til 39,- på BikBok. Heldige meg!
Og akkurat et slikt skjørt tenkte jeg i går, etter en runde på motebloggene, at jeg ville ha. Og det fant jeg. Shopping-flaksen min var tilstedeværende.

Men jeg var jo egentlig ikke på disse trakter for å shoppe. Så jeg tok bussen inn til Ålesund-city for å treffe Kay Amund! For han hadde tatt langhelg og dratt hjem til Gødøya. Så jeg var så heldig å treffe ham på hjemmebane. Nesten. For han er jo øy-gutt. Men han høres hvertfall lik ut som alle jeg møter her.
Han er så blid og forteller gladelig om sitt liv som ungdomsarbeider på Førde.

I dag snødde det bare, og det var ingen vind som gjorde at det var fare for at løse deler kunne treffe oss i hAUde. Så jeg kunne trygt komme meg til Langevåg-fergå og ferge meg over vannet. Og dere skulle sett utsikten i dag når det sluttet å snø! Vent litt... Det kan dere jo!
Fjellet bak huset er øya Sula. 

Ikke nok med at jeg er hun i Langevåg som ikke går med allværsjakke hver dag, men jeg er også hun som tar bilder. Hele tiden. 
Alt for dere.

torsdag 24. mars 2011

Hanna kvitrer.

I dag på sykehjemmet, da vi hadde sunget "Halleluja, min sjel er fri! Min trellestand er nå forbi. På land og hav min sak er klar, hvor Jesus er, jeg himlen har", la den eldre damen ved siden av meg til: "ja, takk og lov!".
Jeg sier meg enig.

Hanna gjør ting hun aldri har gjort.

Jeg leser dikt.

Jeg har blitt dikt-innslaget.

onsdag 23. mars 2011

Velkommen til O´store 90-tallet.

Jeg har selv lenge ventet på den dagen jeg skulle få presentert hjemmet mitt her i Langevåg. Og nå er den her!
Jeg bor i kjelleren i gamle presteboligen, bare 4 minutters gangavstand fra Langevåg kirke. Og i dag fikk jeg høre at soverommet mitt tidligere var kontoret til gamle prost-Harald, og at i stuen oppholdt kirkesekretæren og kirkevergen seg. Burde altså være gode 4 vegger å bo innenfor. Per dags dato bor det likevel ikke en prestefamilie over meg. En afgansk familie, med ikke mindre enn 9 barn, er jeg derimot heldig å ha trampene over meg. For en glede. Nok om det.

Gata heter Råsa, og nummeret er 7. Finner du denne døra, så ring på!
Og for første gang har jeg en matte hvor det står noe på. Her skal alle føle seg velkommen! 
Nå er det 90-tallet jeg bor i som skal presenteres. For her er det ikke spart på det grønne, det blå, det røde og det okergule, nei. Og livet blir jo med en gang lysere når en møter denne veggpryden
 ... eller denne ene tapetserte veggen
... eller når du beveger deg innerst i kjøkkenkroken for å poppe litt popkorn og høre på Boyz II Men
La meg zoome inn på blomsterdekoren:
Deilig!
Og når jeg en gang i blant føler for å kokkelere litt, så går jeg litt til venstre for pop-hjørnet og vender meg mot multi-kjøkkenet "alt-i-ett". Jeg var så heldig å få meg en kjøleskapsmagnet på trusopplæringskonferansen, og den må selvsagt frem og pryde!
Når maten er ferdig setter jeg meg her (første gang brukt i dag morges, by the way):

Når sofasliteren Hanna trenger seg på, legger hun seg på det eneste her i huset som ikke er fra det deilige pop-tiåret. Ja, untatt når hun skal på toalettet da, som jeg kommer tilbake til. Sofaen alà 2002:
Bla, bla, bla... dette er soverommet mitt
Plass til besøk, bare så det er sagt. Har jeg forresten sagt at jeg bor på Sula?

Når jenta skal vaskes, fønes, sminkes og tømmes entrer hun dette rom:
Og min favoritt her i leiligheten, nest etter blomsterdekoren er denne:
Alt er liksom på plass her. Heklegardinene, panelet på veggene, furumøblene, rutegardinene, plastikk-plantene.

mandag 21. mars 2011

Hanna opplever sunnmørsværet på sitt verste.

Allværsjakka kom i dag til nytte. For her i vinden nytter det ikke med dongeri-jakka og en paraply! Så på min første bytur til Ålesund, hvor jeg skulle møte Silje Merete, måtte både allværsjakka og støvlene på. Grunnet all regnet og den heftige vinden, prøvde vi å kombinere sightseingen vår med mest mulig innendørsaktivitet. Og da alt det "gøye" i akvariet var over da vi kom på den tanken, og AAFK-fotballkampen selvsagt ble holdt utendørs, takket vi oss til kaffedrikking og spising.
Så kunne vi heller kikke på de som slet ute i uværet.
Men dette var visst bare småtterier i forhold til hva som var i vente.(AAFK-supporteren måtte jeg bare ha med for å vise stemningen i byen i dag, for disse var det mange av i dag)
For når jeg har sendt Silje av sted med buss, og jeg endelig finner ut av hvor båten til Sula skal gå fra(hva skal de med to rutebilstasjoner, og to kaier??), er det umulig for meg å komme til båten. En brannmann stopper meg og sier: "Det flyr lause dele frå Råudhauset". Jeg må snu med vinden i ryggen og fly mot et busstopp.
Her kjører Sula-fergå forbi inn mot land, men utenfor min rekkevidde. For vil jeg ha flyvende plater fra "Råudhauset" i haude? Helst ikke.
Så i stedet for ti minutter over fjorden, venter en time med studd busskur-venting i ulende vind, bytte av skur, toppet med en trang-, og en alene-i-bussen-busstur hjem. Men jeg klager ikke. Dette er jo en del av eventyret!

Dagen vil jeg si var en vellykket sunnmørsk dag i godt selskap, og som gav meg nye ting å ha med meg hjem; respekt for vær og vind, og mitt fjerde hull i øret.

Og til Kris som sikkert har lyst til å peke og le av meg i allværsjakka:

søndag 20. mars 2011

Hanna gjør ting hun aldri har gjort.

Jeg gjør tekstlesningen på nynorsk.
Og jeg befinner meg på en begivenhet hvor "Songar frå bedehusland" inngår i begivenhetens tittel.

lørdag 19. mars 2011

Oppdagelsesferd 2.

Ny dag uten diakonale oppgaver. Hva finner jeg på? Jo, går på tur såklart. Og hvordan ser Hanna ut når hun går på tur, er det nok mange som lurer. Særlig Sigrun, som jeg tror tenker veldig mye på hvordan det går med stilen min her oppe. Og sånn outfit-visning har jeg hørt er ganske in på blogger. Dette er tur-outfiten:
...og ja, frøken "venneløs-i-Sula" må faktisk ty til "tabildeavsegselvispeilet"-trikset. Nok om det.

På denne turen fant jeg til min store glede et turområde med kart og piler. Akkurat det jeg har vært ute etter.

Jeg passerte sauer, bekker, rastebenker, og gikk i fine naturomgivelser. Alt som hører til en god tur.
Ellers har jeg her i Langevåg oppdaget et litt spesielt fenomen. For slik ser husene ut på denne øya. Nesten alle hverfall...
 
Jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke vil ha symmetriske hus...