Plutselig kom muligheten for en mini-ferie. Diakonen er jo forstatt verdens snilleste, og hun la ting til rette slik at jeg fikk litt fri. Og hvor er vel bedre å fortsette eventyret her på nord-vest-landet enn i Stryn hos Sigrun? Jeg pakket bagen og hoppet på bussen. Og jeg tror jeg er litt betatt av dette Norge. Jeg skjønner det er mye jeg har gått glipp av før jeg nå for første gang har kommet meg lengre nord enn Hafjell. Norge har jo fjell! Og her i Sogn og Fjordane er det minst like mye fjell og fjorder som på Sunnmøre. Jeg er overveldet.
For å komme seg rundt i dette distriket kjører en på smale veier og tar ferger. Rett etter dette bildet ble fra den trange fjellsiden vi kjørte på, skrapte bussen store deler av siden mot fjellet. Men siden jeg var eneste passasjer på bussen, hadde jeg ingen å snu meg sjokkert til (jada, fortsatt alene-jenta).
Etter å ha passert de høyeste fjell, de snødekte viddene, de lengste fjorder, mest bortgjemte bygdene og en flokk med lama, kom jeg meg trygt frem til Stryn.
Så var det bare å hoppe rett inn i skiklærne og ut på kveldstur. Og heldige meg kommer hit mens Heidi og Josva har preste-praksis her. Alle mann på tur.
Og norges land fortsetter å sjarmere meg.
Jeg tror jeg sa "Ååå! Så fint det er!" minst annet hvert minutt.
På veien leser Sigrun sagnet om Elling og Bjørnen,
som jeg først ikke får med meg er et sagn. "What?? Det kan ikke være sant? Bodde Elling i bjørnens fangenskap?"
Og vi finner harespor. Hvilken vei hopper haren her?
Heidi og Sigrun hopper..
..og demonstrer.
Når det blir mørkt snur vi og renner ned til bilen. Og jeg i full fart, tror jeg hvertfall. De smørefrie skiene lurer meg.
Jeg er drit fornøyd nå som jeg er sammen med likesinnede, og jeg ler masse. Jeg har jo 3 uker undertrykt latter inne i meg. Så jeg er et evig takknemlig publikum for alle som sier noe morsomt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar