All byyy myseelf!

I går tok jeg meg i å nynne på denne låta, som blant annet er kjent fra scenen hvor Bridget Jones er så fryktelig stusselig alene i leiligheten sin i London. Er det slik livet mitt kommer til å bli, tenker jeg. Her går jeg alene på kjøpesenteret, kjøper mat til 1 person, går på gudstjenester alene og kommer hjem til tom leilighet. Alle ser på meg. De ler. Der er hun igjen! Alene. Alene-jenta, kaller de meg.

Neida. Tull og tøys. Jeg sang faktisk "just wanna be; all by myself". Jeg koser meg. I går tok jeg nok en tur på Moa kjøpesenter, hvor jeg kunne bruke så lang tid jeg ville i prøverommet, bare for å vurdere om jeg ville ha ny skinnjakke eller ikke. Det ble det forresten ikke. Jeg kan gå i mitt eget tempo, kikke så mye jeg vil og gå inn i  alle butikkene jeg vil. Litt stusselig følte jeg meg likevel da jeg bestilte kaffe to-go, bare for at jeg ikke ville risikere at det ikke var noen ledige bord når jeg fikk den.
Men jeg kan jo velge krigsfilmer med kjekke skuespillere, uten at noen trenger å si: "Denne har du jo sett en million ganger før, Hanna". Og jeg har tid til å lese bøker. Eller bok. Jeg har ikke kommet meg gjennom mer enn den tynne novellesamlingen til Murakami...
Nei, jeg griner ikke i det hele tatt. Jeg koser meg.

Men flaks at det ikke varer i evigheter.