Livet som praktikant er i gang.

Tirsdag begynte livet mitt som diakonens fotfølger, men før vi tok fatt på oppgavene fikk jeg utdelt denne:

Den er et visst veldig viktig, sånn av hensyn til folk jeg møter i arbeidet. De må jo vite at jeg ikke er fullverdig diakon. ... enda. Det er helt sant!!!!
Altså. Min første diakonale dag startet med Babysang i Indre Sula Kyrkje. Ja, for vi er i nynorsk-land nå, forresten. Diakon-sjalet var tilstede og babyene var herlige som få. Perfekt. Ellers gikk dagen til et opplegg for 1. klassinger som skal få utdelt "Aktiv-Bibel" på gudstjenesten på søndag, og Kvinne-kveld som de arrangerer nå i fastetiden. "Phillip"-1.klassing syntes det hørtes ut som om jeg var fra Frankrike.
Mellom aktivitetene kjører diakonen, Asbjørg, rundt på meg for å vise meg rundt på Rådhuset, hvor kirkekontoret holder til, og til alle mulig ting for å gjøre hverdagen bedre og lettere for meg. F. eks. har jeg fått meg rundreisekort, slik at jeg kan busse meg rundt og i tillegg ta båten til Ålesund. Veldig 2003. Det var visst bildet av meg også..

Etter at Asbjørg hørte om mine vonde knær, bar det rett til Røde Kors, hvor de har svømmehall, for å skrive opp svømmetidene. Heldige meg! Hun er verdens snilleste.

Dag 2 fikk jeg møtt hele staben. Frøken praktikant var på morgenbønn og stabsmøte.

I går og i dag har jeg vært på Trusopplæringskonferanse for ansatte og frivillige i Møre og Romsdal. Arrangementet fant sted på Vestnes, med utsikt over til Molde. Der fikk jeg æren av å hilse på biskop Ingeborg Midttømme. Jeg tror hun har et indre ønske om å bli diakon, jeg. For hun ser mer ut som diakonen over alle diakoner, enn presten over alle prester, med den lilla bispeskjorta med det fargesprakende skjørtet og med flagrende lyselilla genseren. Hanna aka "fashion police" reagerer.
Men jeg er tilbake til 90-tallet i leiligheten min og er kjempe inspirert og veldig takknemlig for at Asbjørg tok meg med!

De neste dagene er foten uten følgeren sin, for diakonen har fri og jeg har studiedag. Praktikanten og capsen skal ikke frem før søndag formiddag, når tiden også er inne for å ta frem fransken min igjen. Så de kommende dagene har jeg tid til å skrive masse innlegg som dere bare MÅ få med dere.
Nå må jeg desverre avslutte til fordel for en telefonsamtale med min utrolig flotte og kule kamerat Morten.