Hanna gjør ting hun aldri har gjort.

Jeg går på Rådhuset for å bake knekkebrød.

Oppdagelsesferd 1.

Første dag på Sula uten jobbaktivitet er erfart. Og ett av dagens spennende gjøremål ble tur. For hvem kan la være å gå ut når det er slike forhold? For som våren har kommet lengre sør, er den til min store glede også på gang her i Langevåg.

Jeg pakket med meg kameraet og tok beina fatt. Ja, etter å ha orientert meg litt på gulesider-kartet såklart. Så jeg fulgte Råsa til den møtte Fyllingsvegen, så til høyre og videre på Vågnesveien.
På min vei dukker det opp noe som trigger nysgjerrigheten min:

Jeg kjenner på at dette blir en oppdagelsesferd av de få. Her må det være noe spennende! Veien leder meg kronglete ned mot havet. Det lukter bål. En bil med skulende mennesker kjører forbi meg. Jeg føler meg lite velkommen, men nysgjerrigheten tar overhånd. Jeg fortsetter. Plutselig møter disse meg:

De lager sementfigurer på Sula! For en glede, og for en overraskelse...

Turen tilfredstiller mitt oppdagelsesbehov, og bilder blir tatt med glede for å dele mine syn med dere. 

 

På vei hjem oppdager jeg at det ikke bare er jeg som har tatt meg en tur ned til Sula Marina og "Cementprodukt". For hva er det jeg ser?

 Ser dere det også? Jeg zoomer inn:

Der var den! Akkurat lik mine nyoppdagne venner på marinaen.

Nå er planen for kvelden å sippe over at denne kvinnen valgte å ha konsert i Oslo Spektrum akkurat i kveld. For der er jo ikke jeg. 

Livet som praktikant er i gang.

Tirsdag begynte livet mitt som diakonens fotfølger, men før vi tok fatt på oppgavene fikk jeg utdelt denne:

Den er et visst veldig viktig, sånn av hensyn til folk jeg møter i arbeidet. De må jo vite at jeg ikke er fullverdig diakon. ... enda. Det er helt sant!!!!
Altså. Min første diakonale dag startet med Babysang i Indre Sula Kyrkje. Ja, for vi er i nynorsk-land nå, forresten. Diakon-sjalet var tilstede og babyene var herlige som få. Perfekt. Ellers gikk dagen til et opplegg for 1. klassinger som skal få utdelt "Aktiv-Bibel" på gudstjenesten på søndag, og Kvinne-kveld som de arrangerer nå i fastetiden. "Phillip"-1.klassing syntes det hørtes ut som om jeg var fra Frankrike.
Mellom aktivitetene kjører diakonen, Asbjørg, rundt på meg for å vise meg rundt på Rådhuset, hvor kirkekontoret holder til, og til alle mulig ting for å gjøre hverdagen bedre og lettere for meg. F. eks. har jeg fått meg rundreisekort, slik at jeg kan busse meg rundt og i tillegg ta båten til Ålesund. Veldig 2003. Det var visst bildet av meg også..

Etter at Asbjørg hørte om mine vonde knær, bar det rett til Røde Kors, hvor de har svømmehall, for å skrive opp svømmetidene. Heldige meg! Hun er verdens snilleste.

Dag 2 fikk jeg møtt hele staben. Frøken praktikant var på morgenbønn og stabsmøte.

I går og i dag har jeg vært på Trusopplæringskonferanse for ansatte og frivillige i Møre og Romsdal. Arrangementet fant sted på Vestnes, med utsikt over til Molde. Der fikk jeg æren av å hilse på biskop Ingeborg Midttømme. Jeg tror hun har et indre ønske om å bli diakon, jeg. For hun ser mer ut som diakonen over alle diakoner, enn presten over alle prester, med den lilla bispeskjorta med det fargesprakende skjørtet og med flagrende lyselilla genseren. Hanna aka "fashion police" reagerer.
Men jeg er tilbake til 90-tallet i leiligheten min og er kjempe inspirert og veldig takknemlig for at Asbjørg tok meg med!

De neste dagene er foten uten følgeren sin, for diakonen har fri og jeg har studiedag. Praktikanten og capsen skal ikke frem før søndag formiddag, når tiden også er inne for å ta frem fransken min igjen. Så de kommende dagene har jeg tid til å skrive masse innlegg som dere bare MÅ få med dere.
Nå må jeg desverre avslutte til fordel for en telefonsamtale med min utrolig flotte og kule kamerat Morten.

Hanna gjør ting hun aldri har gjort.

Jeg stryker t-skjortene mine. Og skjorta til far.

Dag 1 på Sula.

Uka i Syria ligger bak meg, og etter ett døgn i Oslo pakket jeg allværsjakka og tok flyet til Sula. Og lik Eriks store opplevelse da vi ankom Syria forrige uke, ble jeg også for første gang møtt på flyplassen med navnet mitt på en lapp holdt høyt opp i lufta. Bare jeg ble møtt av en diakon, ikke en syrisk sjåfør.
Her på Sunnmøre er det fryktelig fint. Et land fullt av fjorder.  Ja, for her er det nok av undervannstuneller, broer og ferjer. Men likevel er det bare såvidt flyet mitt ikke kræsjer i et av fjellene. Jeg lover.

Dag 1 i Langevåg, som det heter her bor, har gått til litt guiding i Ålesund-city, lunsj på Devold-fabrikken og innlosjering i leiligheten. Jeg har også fått tid til å leke turist med bildetaking, kombinert med en tur på biblioteket.

Orienterigen i sentrum var ikke store utfordringen, så lite som det er! Fakta om Langevåg og Sula kommer i et nyttblogginnlegg. For jeg skal jo bli så fryktelig flink til å blogge.

Tror ikke det er noen tidsforskjell her fra Oslo, så en mindre ting å måtte venne seg til. Flaks. For de som ønsker å nå meg på telefon er nummeret mitt her på Sula +4748035254, og jeg har allerede sjekket at det ikke er noen ekstra kostnader. Også flaks.

Hanna gjør ting hun aldri har gjort.

Jeg flytter til Langevåg på Sula for å være 4 uker i diakonipraksis.

Hanna gjør ting hun aldri har gjort.

Jeg blogger.